Skip to main content Skip to footer

Blog

Banker og bærekraft: Veien til «net zero»

3 MINUTTERS LESING

November 29, 2022

Det vanskelige ved å jobbe med bærekraftstrategi er ikke å forutsi hva som vil skje, men når det vil skje. «Net zero» er et godt eksempel. Verden beveger seg mot et «net zero»-scenario i 2050. Samtidig vil nøkkelsektorer endre seg fundamentalt basert på deres karbonintensitet, og man vil definere nye vinnere (selskapene som har gått over til lavkarbonproduksjon) og tapere (selskapene som ikke vil eller ikke kan).

Overgangen til «net zero» representerer en betydelig finansiell risiko for bankene dersom de velger å låne ut til selskapene som sakker akterut i klimaomstillingen og dermed taper forretninger og misligholder lån. Det representerer også en stor mulighet for banker som støtter kundene sine i overgangen og som lykkes med å støtte og fostre vinnerne av «net zero»-fremtiden.

Dette er årsaken til at de fleste nordiske banker har forpliktet seg til å justere karbonutslippene de genererer via sine finansielle porteføljer (f.eks. utlån og investeringer) til «net zero». Det er en praktisk måte å fremtidssikre banken på og sikre at finansielle porteføljer holdes i tråd med retningslinjene for karbonutslipp i landene de opererer i.

Nå er det store spørsmålet hvordan, og hvor raskt, samfunnet og bankene må avkarbonisere. Har bankene råd til å ikke gjøre noe hvis lånene deres kun strekker seg tre år frem i tid? Fem år? Ti år? Kan de bare gi slipp kundene med høyest CO2-utslipp om ti år uten å pådra seg tap?

Dette vet vi:

  • De nordiske landene har satt ambisiøse nullutslippsmål som vil kreve hastegrep og fundamentalt endre økonomiene deres på vei mot «net zero».
  • Den ødeleggende krigen i Ukraina legger økt vekt på energisikkerhet, og akselererer skiftet fra geopolitisk avhengighet av fossilt brensel til energiuavhengighet med nasjonalt produsert fornybar energi.
  • EU driver frem en regulatorisk tsunami for å styre EUs økonomier mot en bærekraftig fremtid, og den forventes bare å fortsette.
  • Nordiske forbrukere tar i økende grad bærekraft med i sine kjøpsbeslutninger.

Kort oppsummert er det klart at nordiske banker ikke har råd til å vente med å eksekvere ambisiøst på «net zero». Overgangen akselererer, og bankene som begynner å integrere nullutslipp i sine finansielle porteføljer i dag, vil være rustet til å ta bedre beslutninger i morgen. Dette er også et modenhetsløp: De bankene som starter reisen først vil etter all sannsynlighet ha et konkurransefortrinn i årene som kommer.

De bankene som starter reisen først vil etter all sannsynlighet ha et konkurransefortrinn i årene som kommer.

Så hvordan bør bankene nærme seg «net zero»? Start med å forstå gjeldende markedsstandarder. Dette har vært en relativt overfylt plass for finanssektoren de siste årene. Men nå ser vi at markedet beveger seg mot noen få utvalgte standarder som Global Financial Alliance for Net Zero (forpliktelse), Greenhouse Gas Protocol og Partnership for Carbon Accounting Financials (referansepunkt/«baselining»), og Science Based Targets Initiative (målsetting).

Vi anbefaler at banker følger disse stegene:

  • Etablere baseline (referansepunkt) for utslipp og beregne "ingen handling"-scenario. Å måle andelen av utslipp banken bidrar til via sin finansiering er komplekst, og krever mengder av kundedata. Heldigvis er det mange initiativer, både EU-baserte, nasjonale og sektorbaserte, som jobber for å forbedre datatilgjengeligheten. Effektiv måling krever en sektor-for-sektor-tilnærming kombinert med klimaekspertise per sektor. Og siden mange av bankenes største kunder allerede har avkarboniseringsplaner eller egne «net zero»-løfter, er det viktig å forstå hvordan sektorporteføljens utslipp vil utvikle seg basert på ambisjonene til  kundene.
  • Forstå «net zero»-scenariet, og gapet til "ingen handling"-scenariet. For hver sektor er det viktig å forstå de anbefalte retningslinjene for å nå «net zero», og vurdere gapet mellom "ingen handling" og «net zero». Når gapet er beregnet bør bankene analysere hva som driver det. Er det noen få karbonintensive selskaper? Eller et nasjonalt eller regionalt avvik for den spesifikke sektoren som er utfordringen?
  • Utvikle strategier for å lukke gapet. Bankene har i utgangspunktet tre områder å fokusere på: 1) Øke andelen kunder med lave utslippsprofiler gjennom attraktive verdiforslag; 2) Snakke med kundene som har høyere utslipp for å forklare hvordan det er viktig å holde tritt med klimaomstillingen for å sikre fremtidig økonomisk levedyktighet; 3) Redusere utlån til de høyeste utslippene, enten enkeltselskaper eller hele undersektorer.
  • Del målene. Vitenskapsbaserte mål er viktige for å vise engasjement, de bør verifiseres av en tredjepart og publiseres for å vise transparens.
  • Utfør, overvåk og rapporter. Utførelse er den vanskelige delen. Klimahensyn må gjennomsyre styring, KPIer, godtgjørelse, kredittbeslutninger og rådgivning. Datainnhenting og -styring bør kontinuerlig forbedres, med sikte på automatisert datafangst og -behandling. Robust oppfølging av fremdriften på målene er sentralt, og bør deles på tvers av banken. En åpen og ærlig tilnærming til rapportering og transparens er avgjørende.

Vi får ofte spørsmål om bankene vil måtte gi slipp på kunder basert på deres dårlige klimaprestasjoner for å levere på bankenes «net zero»-mål. I Norden, hvor tendensen til å ekskludere selskaper basert på ESG-legitimasjon har vært relativt høy, er det et veldig relevant spørsmål. Men gitt at et selskaps klimaprestasjoner i økende grad vil påvirke selskapets økonomiske resultater, er det mer sannsynlig at bankene med tiden vil ekskludere kunder fordi deres klimaprestasjoner påvirker deres økonomiske resultater negativt. Og banker avviser kunder på daglig basis på grunn av økonomiske bekymringer.

Det mer interessante spørsmålet blir da: Hvordan vurderer bankene validiteten og realismen til kundenes klimaambisjoner? Er kundenes ambisjoner tilstrekkelige til å sikre at kunden ikke havner utenfor klimaomstillingen og blir neste generasjons taper? Og når er det sannsynlig at det vil skje?

Det korte svaret: Det vil variere etter sektor og region. Derfor er intelligent datainnhenting, robust datastyring, toppmoderne modellering og dyp kunnskap om sektorstandarder avgjørende for «net zero»-banker.

Utforsker din egen bank disse spørsmålene? Ta kontakt med oss. Vi hjelper deg gjerne gjennom milepælene på veien videre.

Kristina Øgaard / kristina.ogaard@accenture.com

Anette Gjerde Andersen / anette.andersen@accenture.com

WRITTEN BY

Kristina Øgaard

Nordic Banking Sustainability Lead