Et slag for hverdags-AI i helse-Norge

Av: Geir Prestegård, Managing Director Health

AI-hypen fortsetter, med visjonære fremtidskonsepter der roboter erstatter menneskelig helsepersonell. Vi blir så begeistret av å se langt frem at vi mister syne av gullet som ligger rett foran oss.

Det er riktignok ikke helt rett frem for helsepersonell å ta i bruk AI i klinisk arbeid. Eksempelvis er det vanskelig å spore hvorfor et AI-systemet kommer til akkurat den spesifikke kliniske konklusjonen som den gjør. Det kan være et problem i noen brukssituasjoner. Men AI i helsesektoren trenger likevel ikke være verken fancy eller komplisert. Hverdags-AI, den mer «kjedelige» kunstige intelligensen som effektiviserer drift og backoffice-funksjoner, kan skape stor verdi i helsesektoren allerede i dag. Det vi trenger er å avmystifisere teknologien. 

Ikke fancy, men effektivt

AI brukes i dag i all hovedsak innen nettopp effektivisering av drift. Her er AI forstått som bruk av teknologi som kan lære på egenhånd uten behov for menneskelig påvirkning. Det betyr i praksis bruk av teknologi som selvlært forbedrer effektiviseringen av driften på et sykehus, en legevakt eller liknende. Det kan være effektivisering av et sett administrative oppgaver som frigir tid helsepersonell kan bruke på behandling av pasienter. 

I en undersøkelse gjort av Accenture, i samarbeid med Oxford Economics, der vi intervjuet mer enn 180 toppledere i helsesektoren på tvers av 6 ulike land (deriblant Norge), sier et flertall av de spurte som allerede har implementert AI at AI har gjort driften mer effektiv, bidratt til økt cybersikkerhet, forsterket organisasjonens analytiske evner og ført til betydelig kostnadsbesparelser. Ikke verst! 

Dynamisk arbeidsplanlegging i hjemmetjenesten er ett eksempel på effektiv bruk av AI. Horten kommune gjorde dette ved å ta i bruk et verktøy som i utgangspunktet ble utviklet for utarbeiding av kjørelister for varebilflåter. Resultatet er at gjennomsnittspasienten ikke lenger trenger å møte på langt nær så mange ulike helsearbeidere som tidligere, samt at helsearbeidere får mer tid til behandling av pasienten. 

Optimalisering av pasientforløp på sykehus er et annet eksempel. Ved hjelp av AI kan man blant annet anslå sannsynligheten for at en pasient trenger innleggelse, optimalisere sengetildeling for en best mulig behandling, tilpasse bemanning til behov og minimere bruken av ekstrasenger. 

Å hindre utstyrssvikt ved å forutsi når kritiske deler i komplekst medisinsk utstyr bør vedlikeholdes eller byttes ut er et annet eksempel med stort potensiale. Her har andre sektorer hentet store gevinster, med en vesentlig forbedring av utstyrets levetid og besparelser i materialer og arbeidstimer. 

AI i helsesektoren trenger altså ikke å være spesielt fancy for å gi verdi. AI trenger ikke å handle om avansert og futuristisk teknologi som robotdoktorer eller AI-tolkning av MR-bilder, men vel så gjerne om funksjoner i backoffice og administrative rutineoppgaver. Fordelene med og verdien av teknologien er i høyeste grad oppnåelig og gjennomførbart i dag. 

Menneskelige evner er nøkkelen 

Hvor langt unna er vi? I nevnte undersøkelse oppgir flere enn ni av ti toppledere i helsesektoren at de har AI på agendaen, og tester eller har konkrete planer for å implementere teknologien. Samtidig svarer de at de at det er knapphet på kunnskap og kompetanse i organisasjonen for å lykkes med AI. 7 av ti av de norske helselederne svarer at organisasjonens manglende kompetanse er den største utfordringen for å lykkes med AI. 

Nøkkelen til å lykkes synes igjen å ligge på AI av det enkle, hverdagslige slaget. For å bygge den nødvendige kompetansen bør helselederne begynne å bruke AI der terskelen er lavest. Dette vil bidra til at de raskere kommer i gang med å utforske mulighetsrommet som AI åpner opp for. Første steg er å forstå at AI ikke trenger å være så veldig fancy.