 
Av Andreas Rømming, direktør i Accenture
Norge ligger langt bak sine nordiske naboer i å tilby offentlige tjenester over nettet. I tillegg er innbyggerne lite flinke til å benytte de tjenestene som er utviklet, viser Accentures internasjonale analyse om offentlig forvaltnings bruk at tjenester på nettet. Situasjonen bør bekymre politikerne, som med en mer helhetlig satsing kan realisere store gevinster, skriver direktør Andreas Rømming i Accenture.
Offentlig forvaltning er i rask endring. Teknologien muliggjør enorme effektiviseringsgevinster, men setter samtidig store krav til politisk evne og vilje til å utnytte potensialet. Næringsminister Ansgar Gabrielsen har i en rekke sammenhenger argumentert for at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal bidra til større konkurransekraft, økt verdiskaping og effektivisering av offentlig sektor i Norge. Men Accentures årlige analyse av ulike lands tilbud av offentlige nettbaserte tjenester avdekker at Norge fortsatt er på klar jumboplass i nordisk sammenheng. I den globale undersøkelsen der 22 land deltar deler Norge 15. plass med Spania, mens Sverige, Finland og Danmark deler fjerdeplassen.
Umiddelbart kan resultatene virke nedslående, men bildet er sammensatt. Norge er blant nasjonene i rapporten som viser raskest utvikling fra 2003 til 2004. Mens mange nasjoner ser ut til å ha nådd et nivå hvor det blir stadig mer utfordrende å videreutvikle tjenestenivået, er Norge i ferd med å etablere en infrastruktur for videre vekst.
Og det er grunn til å håpe at Norge lykkes. Gevinstene ved digitalisering er enorme, og mange land høster nå av sine investeringer i elektronisk forvaltning. En kanadisk sammenligning av kostnader per transaksjon i ulike kanaler viser at en elektronisk transaksjon kostet under 1 kanadisk dollar, mens en tradisjonell transaksjon kostet myndighetene 44 kanadiske dollar. Tyske myndigheter anslår besparelsene ved omlegging til elektronisk forvaltning til 400 millioner euro, gitt at mellom 10 og 30 prosent av befolkningen tar i bruk tjenestene.
Et eksempel fra Norge er Skatteetaten som økte inntektene med cirka 1 milliard kroner som følge av overgang til elektronisk rapportering. Automatiseringen medførte videre en reduksjon i arbeid tilsvarende 200 årsverk, og frigjorde betydelige ressurser til mer verdiskapende arbeid som etterforskning av skatteunndragelse. Et annet eksempel på gevinster ved digitalisering er Altinn som er myndighetenes spydspiss for å nå målet om døgnåpen elektronisk forvaltning. Siden lanseringen 4. desember 2003 er over 80 skjemaer gjort tilgjengelige på internettportalen, og Altinn har allerede håndtert over en million elektroniske skjema.
Hva er det så som gjør at Norge kommer dårlig ut i Accentures undersøkelse? Hva skiller Norge fra Norden for øvrig? Våre analyser har de siste årene vist en klar sammenheng mellom etablering av sentral styring og prioritering, og resultater i form av offentlige tjenester over internett. Finland og Danmark har, i likhet med Norge, etablert sentrale programmer for offentlig forvaltning med nasjonale handlingsplaner. Det avgjørende punkt er imidlertid hvilken rolle man gir et sentralt program. Uten myndighet, uten midler til å satse, ingen resultater. Programmene i Danmark og Finland er preget av høy politisk oppmerksomhet og prioritet, sterk styring med ulike initiativer og sentral styring og oppfølging. Dette poenget understrekes ved å vise til Sverige, som med sin desentrale organisering av satsingen på offentlig forvaltning skiller seg markert ut, likevel kan vise til gode resultater. Men i Sveriges tilfelle er stort ansvar og frihet for den enkelte virksomhet koblet sammen med ambisiøse nasjonale strategier og målsetninger, samt vilje til å foreta betydelige investeringer.
Norske myndigheter har selv avdekket et behov for økt kompetanse innen IT og kommunikasjonsteknologi hos sine ledere i det offentlige. For lav kompetanse resulterer ofte i beslutningsvegring og svak gjennomføringsevne, som gjør at gode IT-strategier forblir fine ord og lite handling. Norge har ikke vært flinke nok til å ta i bruk IKT i det offentliges tjenesteproduksjon, ei heller til å realisere de gevinster som kan høstes av slike investeringer. Slike gevinster kan for eksempel være å flytte ressurser over fra administrativt arbeid til mer verdiøkende tjenester for samfunnet. En dedikert satsing på kompetanseheving er avgjørende for å kunne utnytte potensialet i IKT-investeringene.
Accentures undersøkelse avdekker også et stort gap mellom innbyggernes kjennskap til hvilke tjenester som finnes og de som faktisk eksisterer. Samtidig utnyttes ikke eksisterende tjenester fullt ut. Offentlige nettbaserte tjenester brukes hovedsaklig fortsatt til informasjonssøk og ikke til transaksjonsformål, som for eksempel å godkjenne selvangivelsen eller søke om pass. Svak kjennskap til hvilke tjenester som finnes bør bekymre politikerne. Det gir liten mening å utvikle tjenester som ikke blir brukt. Det offentlige Norge har derfor en stor utfordring i å synliggjøre sin tilstedeværelse på nettet. Sannsynligvis er tradisjonell markedsføring nøkkelen.
Det er et paradoks at Norge, med verdens høyeste internett-penetrasjon, ligger langt bak de beste i å tilby offentlige tjenester over nettet. Norge burde ha alle forutsetninger for å ligge langt fremme internasjonalt. Og det er viktig å understreke at Norge er godt i gang. Arbeids- og administrasjonsminister Morten A. Meyer flagget nylig at Norge skal ha på plass en nasjonal løsning for elektronisk legitimasjon og digital signatur i løpet av 2005. Elektronisk legitimasjon er en viktig del av den nettbaserte infrastrukturen, og det er gledelig å registrere at regjeringen nå tar aktive grep for å lande dette problemprosjektet. En velfungerende infrastruktur vil representere et stort skritt fremover innen elektronisk forvaltning i Norge.
Canada, Singapore, USA og våre nordiske venner høster allerede betydelige gevinster ved å realisere tids- og kostnadsbesparelser gjennom gjør-det-selv tjenester, økt automatisering og integrering av tjenester. Det er ikke overraskende at disse landene vektlegger mulighetene for kostnadsreduksjoner i en tid hvor de fleste opererer i et økonomisk klima med kraftige kutt innenfor det offentlige. Selv med en sterk oljeøkonomi i mange år fremover vil Norge måtte kutte i offentlig sektor samtidig som det forventes at kvaliteten på den offentlige tjenesteproduksjonen må økes. Gode offentlige nettjenester vil gi en bedre, mer tilgjengelig offentlig sektor med raskere svartider og et redusert skjemavelde som vil gjøre hverdagen enklere for privatpersoner og bedrifter.
Norges IT-politikk blir derfor avgjørende for økt verdiskapning og effektivisering av offentlig sektor i årene fremover. Gjennomføring av gode strategier vil lede til besparelser i trange kommunale og statlige budsjetter og betydelige gevinster for samfunnet for øvrig. En feilslått politikk kan bli kostbar for skattebetalerne.
Det kan stilles spørsmål om kravene til kutt i offentlig sektor i Norge er store nok til at de som er ansvarlige for effektiviseringen ser nødvendigheten av å gjøre det tunge omstillingsarbeidet som kreves for å realisere gevinster av IT investeringene.
 Til toppen
|