  Bidrar informasjonsteknologi
(IT) til større konkurransekraft og økt verdiskapning i norsk næringsliv, eller
har IT kun marginal forretningsmessig betydning for norske virksomheter?
Debatten om IT-investeringer skyter ofte over mål. Det
handler ikke om hvor mye man bruker, men hvordan pengene brukes. På grunn av
slik manglende klarhet i selve spørsmålsstillingen har mange ledere mistet
troen på IT som strategisk middel for å skape verdi og økte
konkurransefordeler.
Nicholas G. Carr, sjefredaktør i Harvard Business Review
bidrar med bensin til bålet når han i maiutgaven for 2003 reiser spørsmålet
"How much IT is enough?" I artikkelen "IT Doesn't Matter" leverer han sin tese:
"Konkurransefordelen ved IT er overvurdert og i stor grad misforstått, og alle
store IT-eksponerte virksomheter investerer altfor mye".
Vår erfaring er at en mer eksakt formulering vil være:
"virksomheter feilinvesterer for mye". For administrerende direktører og
IT-sjefer med fokus på kostnadskutt vil utfordringen være å skille kritiske
IT-investeringer fra de som ikke er så viktige.
De fleste virksomheter bruker tre til fem prosent av sin
omsetning på IT. Dette representerer i mange tilfeller halvparten av
investeringsbudsjettet. Da er det ikke akseptabelt at budsjettene settes ut fra
gammel vane. IT-budsjettene må tilpasses virksomhetens forretningsmessige mål
på en strategisk måte.
Noen virksomheter forsøker å ”sultefore" problemet og
tilsynelatende få kontroll ved å gjennomføre omfattende kostnadsreduksjoner.
Andre prøver å fornye alt, uten å dra fordelene av å ha pålitelige, oppdaterte
måltall eller en nøyaktig forståelse av hvordan IT bidrar til å skape verdi.
Virksomheter som i en tøff periode kutter IT-kostnader
blindt, kan sammenliknes med folk som spiser settepotetene i en hungersperiode.
Organisasjonen vil da fjerne de initiativene som er grunnlaget for økt
omsetning og forbedrede resultater. En undersøkelse vi har gjort blant 100
store europeiske bedrifter i 2002, antyder at denne tilnærmingen til
budsjettkutt nesten alltid fører til høyere kostnader senere.
Hvorfor er så mange virksomheter fristet til å spise sine
settepoteter? En viktig årsak er en manglende forståelse for hvordan
forretningsverdier som kunderelasjoner og intellektuell kapital i dag ofte
hviler på et fundament av IT-løsninger. Men for at IT virkelig skal støtte opp
om slike forretningsverdier, må budsjett tas bort fra aktiviteter som
opprettholder et gammelt maskineri og satse på det som fornyer
konkurransekraften, åpner nye markeder og øker omsetningen. Et sunnhetstegn er
at omlag 45 prosent av IT-budsjettet allokeres til slik nysatsing.
Et velkjent eksempel fra banknæringen er innføring av
nettbank. Her har bruk av nye IT-løsninger bidratt til grunnleggende endring i
kunders atferd og muliggjort kostnadsreduksjoner i forhold til filialnett,
effektiviserte manuelle prosesser innen betalingsformidling og
kundetilfredsheten har økt.
Et annet nærliggende eksempel er mobilbransjen som lenge
slet med kostbare og lange bestillingsprosedyrer. Det kunne ta flere uker fra
en kunde bestilte et mobilabonnement til det var tilgjengelig. Ved å
introdusere en webbasert forhandlerløsning reduserte Telenor Mobil tiden det
tok å aktivere et abonnement - fra uker til minutter. Kunden kunne gå ut av
butikken med en mobiltelefon som virket. Dette var en sterkt medvirkende faktor
til at Telenor i denne fasen tok 70 prosent av det norske markedet, samtidig
som kostnadene gikk ned.
Analogien er klar også i offentlig sektor. AltInn-prosjektet
er et godt eksempel på hvordan innovativ bruk av IT-løsninger reduserer
kostnader og øker servicenivået for næringslivet. Altinn betyr at bedrifter
over internett kan forenkle rapportering til myndighetene og dermed gjøre et
dramatisk innhugg i en årlig kostnad på to milliarder kroner.
Disse eksemplene viser at IT ofte spiller en vesentlig
rolle. Men hvor mye bør man så bruke på IT? Undersøkelse etter undersøkelse
viser – kanskje overraskende - at virksomheter som er markedsledere nesten
alltid bruker mindre på IT enn andre i sin bransje. Forklaringen ligger i
forskjeller i IT-filosofi og IT-målsettinger. Markedsledere har generelt høyere
bevissthet omkring hvordan de satser IT-budsjettet – det skal gå til å skape
differensiering. Hvis en slik bevissthet fører til teknologisk innovasjon, så
er det vel og bra. Hvis ikke, er markedslederne villige til å la konkurrentene
ta kostnaden og risikoen ved å eksperimentere med ny teknologi. Det som er
verdt å merke seg er at mange av disse markedsledende virksomhetene har
IT-sjefer med betydelig erfaring fra linjen.
I Harvard Business Review sier Carr "follow, don't lead."
Våre undersøkelser indikerer at Carrs konklusjon burde vært mer nyansert.
Tradisjonelt fokuseres det på interne teknologimål som å
"holde tritt med det siste nye innen IT-plattformer." De toppledere som er
opptatt av verdiskapning og økt avkasting, er mer opptatt av hva som foregår i
linjen ved at IT-løsningene møter ledelsens forventninger på en god måte.
Da er det mange spørsmål som bør stilles: Vokser
IT-investeringene raskere enn omsetningen? I hvor stor grad støtter
IT-investeringene eldre applikasjoner som krever løpende tilpasninger i stedet
for rimeligere, moderne løsninger? Benytter vi verktøy som passer på at
IT-investeringene virkelig støtter opp om virksomhetens verdiøkende prosesser?
Oppstår det konflikter omkring IT-budsjettet hvor personlig prestisje blir
viktigere enn en analytisk og økonomisk fundert beslutningsprosess? Har
virksomheten en prosess for å avslutte IT-prosjekter som ikke bidrar
tilstrekkelig til verdiskapning – selv når man er kommet midtveis i prosjektet?
Mange ledere er svært opptatt av å fokusere på
virksomhetens avkastning ved å systematisk gjennomgå og prioritere det som
bidrar til verdiskaping. Vår erfaring er at nøkkelordet nettopp er
"systematisk". Ledere må ha gjennomgående forståelse av hvordan virksomheten
leverer verdi og hvilken betyding IT har. Lederne som forstår dette vil være
godt rustet til å styrke sin virksomhets konkurransekraft.
Oslo, september 2003 – Tor Mesøy, partner og leder for Accentures nordiske IT-strategigruppe. For ytterligere informasjon kontakt:
Eirik Andersen, kommunikasjonsdirektør for Accenture i Norge, telefon: 95 99 83 19 Til toppen |