 
Av Roger Østvold, Strategic IT Effectiveness, Accenture
Norske bedriftsledere kan oppnå betydelige produktivitetsgevinster gjennom optimal sourcing av virksomhetens datasystemer. Komplekse beslutningsprosesser kan forenkles betraktelig med en strukturert metode for å vurdere ulike driftsalternativer for IT-applikasjoner.
Basert på erfaring fra en rekke oppdrag, har Accenture utviklet en strukturert metode for å definere og vurdere sourcingalternativer. Metodikken resulterer i et beslutningsgrunnlag rettet mot virksomheters toppledelse.
Metoden baseres på en gruppering av applikasjonene gjennom en strukturert, analytisk prosess. Større beslutningskomplekser brytes ned i logiske deler som kan behandles individuelt. Det gjør det lettere å ta avgjørelser og kommunisere med dem avgjørelsen berører. Samtidig frembringes det fakta- og analyseunderlaget som er nødvendig for å definere det forretningsmessige beslutningsgrunnlaget og som danner basis for å utvikle en realistisk arbeidsplan.
Applikasjonsgruppering
Arbeidet starter med en gruppering av applikasjonene. Hvilke applikasjoner bør, av hensyn til funksjon, tekniske årsaker, forretningsprosess eller strategi, helst holdes sammen?
Applikasjoner kan grupperes etter hvilken forretningsenhet de betjener eller etter felles funksjonalitet. Andre parametere kan være felles underliggende komponenter, datalagring eller gjensidig teknisk avhengighet, eller de kan kategoriseres ut fra forretningsprosess. For å undersøke strategiske sammenhenger kan applikasjonene grupperes etter strategisk verdi, som for eksempel hvilke nye eller styrkede forretnings- og konkurransemuligheter som kan oppnås ved hjelp av applikasjonene.
De forskjellige sourcingalternativene vurderes deretter opp mot hver av gruppene i forhold til:
- hvor egnet applikasjonene er til alternativ sourcing – dette knyttes til hvilke applikasjoner gruppene inneholder og hva som kjennetegner dens omgivelser. Eksempelvis; er det mange ad-hoc / hasteendringer, kreves det tett samspill mellom systemeiere/kravstillere og utviklere, graden av personavhengighet, etc.
- hvor klare applikasjonene er for alternativ sourcing – altså om grupperingen funksjonelt, dokumentasjonsmessig, etc. er klar for å overføres til en annen sourcing. Dette er faktorer som det kan arbeides med for å klargjøre for alternativ sourcing på et senere tidspunkt.
- hvilken risiko en alternativ sourcing innebærer – spesielt i forhold til datasikkerhet, faktorer som påvirker selskapets ry ved feil, etc.; ettersom risikoen ved outsourcing er minsket, er det imidlertid nå nettopp slike applikasjoner som outsources
- hvilken lønnsomhet de ulike sourcingalternativene gir
I vurderingen inngår også temaer som organisasjonens kontroll og risikostyring, tiltro til egne evner og sårbarhet overfor bestemte produsenter eller plattformer. På grunnlag av de totale vurderingene kan det så utvikles en gjennomføringsplan.
Accentures metode baserer seg på at man bør endre sourcingalternativ i bølger, med en eller flere applikasjonsgrupperinger i hver bølge. Dette fordi det vanligvis er stor forskjell mellom hvor klare de enkelte gruppene av applikasjoner er, slik at noen av gruppene bør klargjøres før en endring i sourcing starter.
Bedret lønnsomhet
Accentures erfaringer viser at selskaper i løpet av en toårsperiode kan øke produktiviteten med mellom 20 og 50 prosent, og redusere kostnadene knyttet til vedlikehold med mellom 30 og 60 prosent. Like viktig er det at tiden det tar å implementere ny funksjonalitet og utnytte nye forretningsmuligheter forkortes drastisk.
Ved å utnytte alternativ sourcing på riktig måte oppnås ikke bare kostnadsreduksjoner og forbedret servicenivå. Det kan også skapes betydelig strategisk verdi gjennom hurtig utvikling av ny IT-støtte til nye forretningsmuligheter.
 Til toppen
|