 Av
Bente Svensson, partner, Accenture Norge
Medarbeiderne har lenge vært
et satsningsområde i arbeidslivet. I Norge og internasjonalt var nittitallet
preget av termer som ”menneskene er bedriftenes viktigste ressurs” og
”mennesket i sentrum”. Alle virksomheter med respekt for seg selv annonserte at
de ansatte skulle satses på og kurses. Og vi fikk loven om videre- og
etterutdanning.
Men hva var egentlig drivkraften bak og hensikten med
dette? Mente vi egentlig det vi sa? Og hvis vi mente det, har vi handlet
deretter? Jeg vil påstå at det har skjedd forsvinnende lite økning i å
utnyttelse verdiene som ligger i humankapitalen i Norge.
I en undersøkelse vi gjennomførte blant 200 toppledere i
seks land, svarer fire av fem at deres strategiske prioriteringer handler om
menneskene i virksomheten. Det er lederne og medarbeiderne de vil satse på og
det er lederne og medarbeiderne som skal bidra til at virksomheten når sine
mål. Når man går nærmere inn på de 200 topplederne og stiller et åpent spørsmål
om hva de konkret gjør, svarer de at de prioriterer å endre
organisasjonskulturen, forbedre arbeidsstyrkens evne til å prestere, redusere
kostnadene knyttet til arbeidsstyrken, tiltrekke seg og beholde dyktige
medarbeidere, forbedre kunde- og brukerbetjeningen, samt endre ledelsens
adferd.
En utfordring og et lite paradoks synes imidlertid å være
at bare vel ti prosent av de samme topplederne mener at det store flertallet av
ledere og medarbeidere forstår hva som er virksomhetens mål og strategiske
prioriteringer. Realiteten er også, viser undersøkelsen, at ved siden av ikke å
vite hva som er virksomhetens mål eller strategier, mener topplederne at ledere
og medarbeidere ikke vet hvordan deres handlinger og jobbutøvelse bidrar til å
nå målet. Et annet oppsiktsvekkende funn er at bare en av fire svarer at mer
enn 75 prosent av deres ledere og medarbeidere har de nødvendige
kvalifikasjoner for å gjøre jobben sin på nivå med de beste i deres bransje.
Da er det kanskje ikke så rart at mindre enn ti prosent av
virksomhetene følger sin strategi og omtrent like få synes å lykkes med å
gjennomføre komplekse endringer.
Vi forvalter og sikrer vår kapital, bygninger og maskiner
med velutviklede verktøy, metoder og rutiner. Virksomhetens viktigste og
kanskje knappeste ressurs, ledere og medarbeidere og deres evne og vilje til å
prestere, anvendes det i dag meget begrensede metoder for å ivareta. Kunnskap
og informasjon er fundamentet for de fleste moderne virksomheter. Det er
menneskene som i all hovedsak er ansvarlig for å forvalte dette.
Arbeidsstyrkens prestasjonsevne og virksomhetens kultur er det vanskelig for en
konkurrent å kopiere. Innovasjon er en kritisk funksjon i dag, drevet frem av
mennesker. Merkevarens verdi og virksomhetens ansikt utad er bestemt av
menneskene og deres samhandling med omgivelsene. Og samtidig står vi overfor en
radikal endring i sammensetning av arbeidsstyrken i løpet av det neste tiåret.
Vår undersøkelse viser at mange toppledere har økt sine
investeringer i personalet og tjenester relatert til personalet. Et eksempel
som underbygger dette er en artikkel i Aftenposten 24/10 om bedriftskursing.
Det fremgår at 1,1 millioner arbeidstakere i Norge går på kurs i regi av egen
bedrift hvert år. Undersøkelsen viser at topplederne på langt nær er fornøyd
med resultatene av de personalrelaterte investeringene som gjøres. Kanskje ikke
rart når de samtidig forteller at investeringene i personalet sjelden er drevet
av virksomhetens behov og i liten grad er fokusert og målrettet. Kun 14 prosent
av lederne innen økonomi og finans svarer at de følger opp avkastning og
resultatoppnåelse på disse investeringene.
De topplederne som er best på å forvalte humankapitalen og
samtidig beherske komplekse endringsprosesser, blir viktigst for Norge. I vår
undersøkelsen svarer 34 prosent av topplederne at forvaltning av humankapitalen
er betydelig viktigere nå enn bare for et år siden.
Vil man være best og vil man at sin virksomhet skal lykkes
over tid, er det ikke lenger nok å gjøre små korrigeringer og justeringer. De
som vil lykkes må være villig til å bryte gamle mønstre i handlinger og
tenkesett. De må slutte å gjøre ting som ikke lenger virker. De må gjør nye
ting og gjør ting på nye måter.
Skal Norge lede an i utviklingen må vi som ledere gjøre nye
grep. Vi må bestemme oss for hva som skal kjennetegne vår virksomhet når vi er
blant de beste på endring og vi stort sett presterer opp mot vårt beste, hver
dag. Vi må se for oss hvilke adferd som kreves gjennom hele verdikjeden og i
omgangen med våre ledere, medarbeidere, kunder, samarbeidspartnere og i styret.
Vi må ufortrødent lete etter de neste mulighetene som skaper mer og nye typer
verdi for alle våre relasjoner, og samtidig være raske til å sette nye ideer ut
i livet.
Er du der allerede sa du? Har du alt tatt ut potensialet?
Da gjennomfører du beslutninger som krever komplekse organisatoriske endringer
og du opplever å få bedre resultater raskere enn før. Og du ligger foran
sidemann. Du har høy kvalitet på det du investerer i humankapitalen og du får
langt bedre avkastning enn gjennomsnittet. Dine personaltjenester hjelper
ledere og medarbeidere til å utvikle virksomheten strategisk samtidig som de
understøtter enkel, forutsigbar og kostnadseffektiv drift. Du gjør ledere og
medarbeidere i kritiske arbeidsstyrker i stand til raskt og effektivt å omsette
nye produkter og tjenester, nye arbeidssett, metoder og verktøy til verdi for
dine kunder og brukere
Du er dyktigst i klassen på å hente frem potensialet hos
dine medarbeidere. Hos deg forstår alle hvordan deres daglige adferd,
oppgaveløsning og beslutninger bidrar til at virksomheten virkeliggjør sin
strategi. Du investerer kun i lærings- og utviklingstiltak som klart og tydelig
bidrar til å nå virksomhetens mål eller realisere strategiske
endringsprosesser. Du bruker teknologi for å hjelpe ledere og medarbeidere til
raskt å gjøre nye strategier levende, du tar i bruk nye arbeidsmåter, få nye
produkter og tjenester til raskt å gi merverdi. Du er dyktig på å fange opp
endringer i kundenes behov og gjenspeile dette i praktisk adferd hos egne
medarbeidere og ledere. Og du gjør det raskt. Du evaluerer løpende hvor godt
ledere og medarbeidere presterer på kritiske områder for virksomheten. Du
sørger for å fjerne hindre, belønne riktig adferd og korrigere uhensiktsmessig
adferd. Og du gjør det raskt.
Og min påstand er at du blir belønnet. Du vil oppnå
betydelig høyere medarbeidertilfredshet, kundetilfredshet, avkastning på
investert kapital, vekst i omsetning og kontrollerbar inntekt. Dette bekreftes
også av de to studentene på BI som i Aftenposten den 9. november fortalte om
sine studier i varehandelen i Norge. Deres analyser viser at den lederen som
best klarer å følge opp sine medarbeidere, stimulerer til samarbeid og gir
støtte til individuell utvikling, også får flest penger inn i kassaapparatet.
Og hvis du ikke er der ennå, mener jeg du er blant de mange
i norsk næringsliv og offentlig sektor som nå er i en unik posisjon til å
styrke Norges konkurranseevne gjennom målrettet å øke verdien av vår
humankapital.
til toppen |