 En rekke offentlige etater har dramatisk økt verdien av tjenestene etter å ha gjennomført reformer, viser våre analyser i Accenture. Fremdriften i statsråd Morten A. Meyers visjon om mer tjenester for mindre penger kan måles.
Vi har samlet vår erfaring og kunnskap på området i en modell som vi har kalt for ”Verdiskapning i offentlig sektor” (Public Sector Value Model). Denne modellen bygger på omfattende analyser gjennomført i samarbeid med universitetsmiljøer fra hele verden. Rapportene viser at mange ledere i offentlig sektor har oppnådd imponerende resultater ved å strukturere sin tilnærming til modernisering og effektivisering. Situasjonen i Norge
Norge har i dag en av verdens største offentlige sektorer. Offentlig etater opplever at de hele tiden trekkes mellom innbyggernes økende behov og forventninger, politikernes beslutninger og krav og økonomiske begrensninger. Effektiviseringsbehovet er påtrengende.
Trange budsjetter begrenser manøvreringsmulighetene. Mange offentlige enheter forsøker samtidig å forbedre ytelsen radikalt med innovative reformer og økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Eksempler er digitaliseringen av skattedialogen med innbyggerne, enklere tjenester for firmarapportering og andre former for døgnåpen elektronisk forvaltning En modell for "Verdiskapning i offentlig sektor"
Enkelte ledere i offentlig sektor har overvunnet hindringene og oppnådd imponerende resultater. De har dramatisk økt verdien av tjenestene de leverer, og de har restrukturert organisasjonene og gjort dem til ypperlige virksomheter. Etter å ha analysert deres erfaringer, har Accenture etablert et rammeverk som gir ledere i offentlig sektor en anvendbar og helhetlig oversikt over prinsippene og funksjonene som bidrar til denne høye ytelsen. Det er dette vi har samlet i modellen "Verdiskapning i offentlig sektor." To suksesskriterier
Våre analyser antyder at de beste aktørene – la oss kalle dem ”de beste” – i offentlig sektor baserer verdiskapningen på to kriterier: resultatene de leverer og kostnadseffektiviteten de oppnår. De vurderer verdien fra innbyggernes ståsted – de viktigste brukerne av de offentlige enhetenes tilbud. Gjennom i tillegg å fokusere på kostnadseffektivitet, kan de beste ikke bare vektlegge å gjøre de riktige tingene, men også å gjøre disse på best mulig måte.
Felles for disse aktørene er seks hovedprinsipper de holder seg til når de skal skape verdi i offentlig sektor. Prinsippene gjenspeiler sider ved enhetenes strategiske planer, og bidrar til å forme alle aspekter av organisasjonens virksomhet.
De beste definerer sine mål etter innbyggernes behov, forventninger og oppfatninger. De spør klientene, slik at de bedre forstår deres behov og forventninger. Tjenestebehovene som fremkommer, blir det viktigste barometeret for å måle prestasjonene.
De utformer også alle aktiviteter slik at resultatene direkte støtter oppunder de definerte målene. Tradisjonelt har offentlige aktører målt ytelsen i form av de aktivitetene som faktisk har vært gjort, uten nødvendigvis å har vært styrt av hva innbyggerne har ønsket.
De beste sørger for at både resultatene og kostnadene er synlige, og de fremhever aktivt at de aksepterer rollen som forvaltere av innbyggernes tillit. De sørger ikke bare for å måle utgiftene og levere rapporter om dem, de følger også med på hvor effektivt pengene faktisk blir brukt. I Kanada har de gjort en sammenligning av kostnader i ulike kanaler som viser at en elektronisk transaksjon kostet under 1 kanadisk dollar, mens en tradisjonell transaksjon kostet myndighetene 44 kanadiske dollar.
Hos de beste foregår innovasjon på alle nivåer av organisasjonen, og alle ansatte oppmuntres aktivt til å foreslå hvordan de kan jobbe mer effektivt. De beste forstår dessuten at de er del av et større system, og de dyrker derfor entusiasme og samarbeid med andre etater og interessenter.
Våre analyser viser at disse seks prinsippene gjennomsyrer måten de beste offentlige aktørene arbeider på. Veien videre
Canada, Singapore, USA og våre naboland høster allerede betydelige gevinster gjennom gjør-det-selv tjenester, økt automatisering og integrering av tjenester. Det er ikke overraskende at disse landene legger vekt på å kutte kostnader, og vi ser det samme behovet i Norge. Selv med en sterk oljeøkonomi i mange år fremover vil Norge måtte kutte i offentlig sektor samtidig som det forventes at kvaliteten på offentlig tjenesteproduksjon styrkes. Norges IT-politikk blir derfor avgjørende for økt verdiskapning og effektivisering av offentlig sektor i årene fremover. En feilslått politikk kan bli kostbar for skattebetalerne. Våre analyser viser at det på grunn av forskjellene mellom land og virksomheter ikke er helt bestemte metoder eller faste veier som må følges. Vi har derfor utformet vårt rammeverk som et kompass snarere enn som et veikart. Målet er ikke å skissere stegene som garanterer suksess, men å definere veivisere som ledere kan benytte når de selv tegner opp kartet og legger ut på reisen. Jeg tror turen er verd å ta. Andreas Rømming til toppen |